Refererer til sak fra Aftenposten.no:
Jeg oppfordrer folk til å sverge til syntetiske produkter, og ikke minst tørre å spørre i butikken dersom man er i tvil. Det er snakk om liv, og du spiller dermed en rolle.
Å være så heldig å ha blitt født og oppvokst her i landet er som å vinne i lotto. Det er ikke krig eller sultkatastrofer slik det er for en stor del av verdens befolkning, og vi har en flott natur med vakre ville dyr. Jeg føler erbødighet og beundring av å vite at det i vår natur finnes noen fantastisk unike medskapninger. Men til tross for at de er ville, er de ikke frie.
Nå er det jul, og folk flest håper at julefreden vil senke seg så snart gaver, juletre, ribbe, pinnekjøtt og annen mat er i hus. Julefreden er når vi føler alt er ”på plass”; harmonisk, koselig, familiært og varmt. Vår julefred har en dyr pris. For dyrene er det verken julefred eller stas i jula, desember er den måneden hvor enorme antall dyr blir satt til livs for en god tallerken tradisjon. Vi tenker ikke på at det er seks måneder gamle griser som står i kø for å bli slaktet for at vi skal få opprettholdt den ”gode, gamle ribbetradisjonen”... Det er stress, uro og død. Dyra blir født kun for å leve et kort liv i fangenskap, uten mulighet til naturlig utfoldelse, for så å bli drept for vår skyld. – Og det er ikke engang nødvendig. De blir fora opp så de vokser fortere enn det som er bra for dem, bare for at vi skal få mer kjøtt. Det er liv vi snakker om her! Vi skulle noen ganger stoppet og tenkt oss litt om; Vet jeg hva som egentlig har foregått før dette kjøttet endte i kjøttdisken? Trenger jeg å spise kjøtt så ofte som jeg gjør? Kan kanskje jeg bidra til at færre dyr blir født kun for et kort liv innesperret for så å ende på tallerken?